Omtale
Norsk over - og undergrunns musikk
07.12.2025.
Artist: Gribb - Album: Full Fart - Label: Grotesque Gufz.
Liker du god riffbasert rock på norsk, så hør på GRIBB! Ekte og nært, med tema både fra det lokale, men også med meir generelle betraktninger om livet. Bandet har tilknytning til Kragerø og omegn, og består av medlemmer med erfaring også fra andre band. Den nye Ep'en heter "Full fart". Vi kan vel kalle denne utgivelsen et slags jubileum siden det er 10 år siden første Ep. Besetningen har vore noke ulik, men dagens besetning er Vegard Evja, Jan Arild Hammer, Gard Solum og Espen Engrønningen. Innspelt på Vestlandet, og det kan virke som den friske Hardangerlufta har påverka gjengen positivt. Samarbeid med produsent Bjørn Otto Wallevik har gitt eit fint lydbilde på låtane. Anbefaler alle låtane. "Plan B" har fett gitarspill. Tittelsporet avslutter verket, og lever opp til sitt rykte. Personlig favoritt trur eg likevel er den litt seige og tunge "Tangen Verft".
- Onar Kjetil Baarøy
Off The Record
09.01.2026.
Artist: Gribb - Album: Full Fart - Label: Grotesque Gufz.
Riffbasert skjærgårdsrock på Kragerø-dialekt.
Telemarkingene i rockebandet Gribb har valgt å fremføre musikken sin på egen dialekt. Det syns jeg er bra og noe vi trenger mer av. Bandet platedebuterte i 2015 med sin selvtitulerte EP og har siden fulgt opp med kanonskiva "Fus i Alt" (2019). Nå har gutta vært i studio igjen og resultatet er EP' en "Full Fart" med fem nye låter som de slapp 7. desember i fjor. Som på tidligere utgivelser leverer Gribb riffbasert rock' n roll som har sine røtter i klassisk 80-talls rock som sitter som klister i øregangene. Med en tydelig hang til AC/DC har de lagt på godt med gitarer, en drivende rytmeseksjon og stort fokus på et melodiøst låtmateriale. Åpningslåten "Åssen er'e ikk'a?" har et tungt driv over seg med et deilig riff som virkelig setter standarden for denne utgivelsen. Jeg storkoser meg med låtene til Gribb som har dette spark meg i baken rock' n roll stemplet der spillegleden er til å ta å føle på. Når du virkelig trenger å få røska opp i hverdagen med en dose vaskeekte rock, så er gutta i Gribb til å stole på. Tekstene omhandler livet rundt oss som er lett gjenkjennelig og ofte med en stor porsjon humor. Er vi først inne på kule riff så får du det på "Plan B" som gynger deilig avsted. Stemmen til vokalist/gitarist Jan Arild Neppi Hammer har en melodiøs klang og han maner frem tekstlinjene med mengder av autoritet og energi. Gribb er et band med medlemmer fra vinylgenerasjonen som er fostret opp med 80-talls rock noe som låtene deres bærer preg av. De har funnet sin sjanger og de legger sjela si i å formidle friske rockelåter rett fra levra med integritet. For en som vokste opp med å fordype seg i rocken fra tidlige ungdomsår, så er det så deilig med band som Gribb. De er en motvekt mot all den intetsigende listepopen som de fleste av landets radiokanaler så velvillig skal øse over oss. Vi trenger låter som "Mævlær" som ligger på med et deilig trøkk og som bringer tilbake minnene fra ungdomsåra. "Tangen Verft" er en vakker låt full av nostalgi og tilbakeblikk på Kragerøs største arbeidsplass gjennom 50 år før industrieventyret var over. Her får vi en litt annen side fra Gribb som vi gjerne hører mer av. Dette er flott låtskriving rett fra hjertet med en nydelig innlagt gitarsolo. Siste låt er tittellåten "Full Fart" - en perfekt avslutter med svimlende herlig riffing med tydelig Gribb identitet og jeg digger det. Gribb består av Jan Arild Neppi Hammer (vokal, gitar), Vegard Evja (gitar), Espen Engrønningen (bass) og Gard Solum (trommer). Musikken er spilt inn live i Wallcon Lydstudio (Hardanger) med Bjørn Otto Wallevik som tekniker/produsent. Mastering av Sven Olav Sørdalen. "Full Fart" er en utgivelse med heftig og gnistrende rock' n roll som var en flott avslutning på fjoråret og som vi tar med oss inn i det nye året. Det er ei plate med livlighet, energi og en forfriskende deilig stil. Så trenger du en solid dose med rock n roll, så veit du hva du må gjøre. Sett på Gribb med Full Fart og spell høyt!
- Jan Ivar Høgrud.
Perspektiv på et inneliv
SØRLANDSAVISEN 14. oktober 2021
GRIBB er et rock n´roll-band fra Kragerø som synger om hvordan de opplevde corona-pandemien og dertilhørende restriksjoner.
«Vi gikk bekymringsløst omkring og tok det meste for gitt. Så en dag tok allting slutt på et øyeblikk».
Slik åpner teksten til sangen Inneliv av kragerøbandet GRIBB.
Låta ble gitt ut den 1. august og teksten handler om bevegelsesfriheten som pandemien tok fra folket. Likevel er et ingen spesielle hendelser som ledet til denne sangen.
– Ingen selvopplevde episoder, nei. Teksten er mer et resultat av egne tanker og observasjoner gjort under pandemien, forteller rytmegitarist og tekstforfatter, Jan Arild Neppi Hammer.
Musikken kaller dem skjærgårdsrock, uten at de helt klarer å forklare hvorfor. Det er Hammer og lead-gitarist, Ken Louis Knudsen som lager musikken. De har alle forskjellige musikalske forbilder, men Hammer peker spesielt på en norsk åttitallshelt og en americana-legende som ikke lever lenger, som han innrømmer kan ha farget musikken.
– For min egen del har nok Tom Petty og Torstein Flakne fra Stage Dolls inspirert meg mest som låtskriver.
Måtte starte forfra igjen
Gruppa, som består av ungfugler på mellom 46 og 52 år, ble dannet for seks år siden, og skulle få en trang fødsel, viste det seg.
– Bandet ble til i kjølvannet av Romjulsrocken i 2013 da jeg spilte noen låter med mitt gamle band Shotgun Sally. Vi ble enige om å prøve å spille litt sammen igjen. Da foreslo jeg at vi skulle kalle oss for GRIBB og synge på dialekt. Én etter én falt de andre fra og jeg måtte starte forfra igjen. Bandet har vært aktivt siden høsten 2015 med varierende besetning, røper Hammer.
Vil ha det eksklusivt
Gitaristen skryter av Kragerø som tilholdssted for bandet.
– Vi har gode øvingsmuligheter og et par utesteder å spille på. Dessuten er folk stort sett flinke til å stille opp, men som oftest søker vi utenbys for spillejobber. Vi ønsker nemlig at det skal føles litt eksklusivt når vi først spiller her hjemme og derfor begrenser vi det helt bevisst til en eller to ganger i året. Vi vil ikke at neste konsert skal være en reprise av den forrige, presiserer han.
Forsinket EP
Nå jobber GRIBB med en EP som kommer ut på nyåret. Det har tidligere blitt sagt at den skulle komme i vinter, men grunnet utsettelser, må nok lytterne smøre seg med litt tålmodighet.
– Vi har ingen konkret lanseringsdato foreløpig. Planen var i vinter, men det skjer nok ikke på denne siden av nyttår.
Skjærgårdsrock på Kragerø-dialekt!
Foto: Daniel Anundsen
Nettredaktør og journalist for iKragerø.
Selverklært it-guru og teknologiblogger
daniel@ikragero.no / daniel@anundsen.guru
Vi har tatt en prat med sanger og bandmedlem i GRIBB, Jan Arild Hammer fra Kragerø om livet, rocken og bloggen!
Barndommen var viktig
– Min interesse for musikk startet med min fars platesamling. Han hadde en 7″
singelspiller i sin gamle Ford, så jeg hørte på musikken både i bilen og stua.
Det gikk mye i Elvis, Beatles og Rolling Stones. Min musikerkarriere startet
med at jeg spilte i flere band med barndomsvenner i ungdomstiden, og dette
utviklet seg til at jeg ble med i et musikkmiljø hvor jeg stiftet nye
bekjentskaper. Vi (i miljøet) spilte litt med "alle", vi var hele tiden inn og
ut av forskjellige band. Dette utviklet seg til en sterk lidenskap og hobby.
Musikken var min "greie"
– Det å drive med musikk var et utløp for en sterk skapertrang, et ønske om å
være kreativ. Det var kult nok å spille inn f.eks en coverlåt, men å få god
respons på noe man har laget selv var og er en fantastisk følelse, rett og
slett tilfredstillelse og en flott bekreftelse på at man gjør noe rett. At min
musikk betyr noe, for noen, er fantastisk!
Skjærgårdsrock på Kragerødialekt!
– For tiden spiller jeg i bandet GRIBB. Det var tidlig 2014 at jeg, Vegard Evja (gitar), Leif Helge Alvestad (trommer) og Mads Sørsdal (bass) startet GRIBB. Før dette hadde jeg skrevet det meste av musikken min på engelsk, men nå går det på kav Kragerødialekt. Vi liker å kalle sjangeren Skjærgårdsrock! Mye av inspirasjonen har jeg fått fra de jeg selv lyttet mye på og likte selv.
Åge Aleksandersen, DumDum Boys, Jokke og Valentinerne. Må trekke frem Michael Krohn og Jokke som spydspisser i norsk rock, og særlig for Oslo-band, og når det kommer til tekstene.
GRIBB har livets rett
– GRIBB har gitt ut EP, som du finner på digitale medier som Spotify og iTunes,
men vi har jo en drøm om å få gitt ut noe på vinyl, men vi vet ikke når.
Forhåpentligvis før vi blir for gamle, eller vinyl fremdeles er "inn". Et annet
mål er å komme seg ut av øvingslokalet og inn på noen lokale festivaler, som
f.eks Skåtøyfestivalen. Vi håper på innpass for å vise oss til et større
publikum. Selvfølgelig er målet at minst en av låtene vi fester til tape skal
få litt radiotid, gjerne på telemarksendinga, men også nasjonalt. Jeg mener
dønn alvorlig at GRIBB har livets rett, vi skriver gode låter som er litt rocka,
men ikke sånn at "hvermansen" ikke kan høre på det, det er ikke piggtrådrock
dette! Vi har valgt å kalle musikken Skjæregårdsrock, med fengende låter, litt
humor og en dose alvor, dyrket på Kragerødialekta.
Under intervjuet kom det frem at Jan Arild skriver på en blogg, noe som ikke er helt uvanlig i 2017!
– Bloggen handler litt om musikalske historier fra mitt eget liv. Ting jeg har opplevd, og annet musikkrelatert stoff med både korte og lengre historier. Jeg skriver litt om livet som musikkinteressert og musiker. Jeg hadde ikke, og har fremdeles ikke noe mål for å bli en typisk "blogger". Jeg ble egentlig inspirert til å starte etter jeg hadde lest bloggen til Michael Krohn, en blogg han startet i en alder av 50 pluss. Han skriver jo meget bra, men om jeg skriver bra får de som leser bedømme. Jeg prøver å skrive og vinkle bloggen mot det humoristiske, men samtidig ha et budskap og ha litt seriøsitet og moral i det jeg skriver. Bloggen kan du lese på https://bloggi.no/rockebloggen
Aukustisk aften og Halloweenrock
– Akustisk aften på Haven var jeg med på å starte. På 90-tallet var det et bra miljø på Amadeus musikkcafe. Så kom Stoppe`n, med Henning som hadde skjønt greia! Han gjorde en kjempejobb med PA og konserter. Det burde kanskje vært plass til både Amadeus og Stoppe`n, men "plutselig" sto det shuffleboard på Amadeus, så da var det slutt på den epoken.
Jeg tok kontakt med eierne av Amadeus, og i 2013 hadde vi Romjulsrock der! Det ga mersmak og det ble starten på det som nå er Akustisk aften og Halloweenrock på Haven. Det hele startet med at jeg tuslet inn på Haven en kveld, der sto det en liten scene. Jeg trodde det kun var et spisested. Etter et møte med eieren ble enden på visa det som nå er Akustisk aften.
Foto: Sven Olav Sørdalen
Tanken bak er at det skal være noe for alle, men hovedsakelig et voksent publikum. Dempet belysning, vin og litt «nedepå» og dempet stemning! Alle kveldene har vært meget vellykket, kjempe atmosfære. Vi har hatt dette i 3 år nå, en på våren og en på høsten, totalt 6 kvelder. Vi har hatt fokus på lokale musikere, men artister fra andre steder har også blitt invitert. Vi starter normalt i 21 tiden og holder på til rundt midnatt. Siste aften vi hadde i september satte publikumsrekord!
Halloweenrock! Det har også foregått i 3 år, den siste lørdagen i oktober. Nå i oktober (28.oktober) blir det tredje arrangementet vi har. I motsetning til Akustisk aften, er dette rockepakke, med mye trøkk, band på scenene og mye høyere lyd! Vi prøver å kjøre en liten tematråd, pynter litt til halloween i lokale og vi oppfordrer folk til å kle seg ut, men det er ikke et must, kom som du er!
5 kjappe!
Favorittartister?
– KISS og Tom Petty and the Heartbreakers, grunnen til at jeg begynte å spille.
Konsertlokale?
– Rockefeller og sentrum scene. Sentrum sene har meget god lyd, og Rockefeller
med sine 3 etasjer gir meget god atmosfære. På Rockefeller var jeg så heldig å
få med meg Ace Frehley spille solo, det var nesten en religiøs opplevelse.
Instrument du ikke kan spille (men gjerne skulle kunne)?
– Trommer og bass! Man kommer ikke langt uten!
Neste spillejobb?
– Halloweenrock på Haven
Frokost i dag?
– Husker ikke!